larsens motorsykkel tar form!

Delene som var utgangspunktet for prosjektet er nå restaurert og bygget opp på nytt. Flere deler og utstyr til sykkelen er sporet opp etter 75 år. Riktige erstatninger for manglende universaldeler som lykter, horn og magneter er anskaffet. I den pågående fasen handler det i stor grad om å finne ut av og gjenskape de av Larsens konstruksjoner som fortsatt mangler. Ti år ut i prosessen er sykkelens hovedelementer funnet og restaurert, eller rekonstruert. Mye tilpassinger, produksjon av deler og sluttarbeid gjenstår før det endelige målet om at Spanjola det unike kjøretøyet fra Rjukan igjen skal kjøre for egen maskin!

Reparasjon av karosseriet til sidevogna. Aluminiumen har klart seg utrolig bra over 95 år, veldig mange av dem stående utendørs. Treverket innvendig er laget nytt og klargjort for montering.

Dårligere sto det til med understellet til sidevogna hvor det meste var borte. Kun det bakre festet til karosseriet mellom bakfjærene (delvis skjult bak hjulet) og bremsen på sidevognshjulet er funnet, øvrig er rekonstruert.

Indian Powerplus 1000ccm 1919 modell vs Spanjolas sidevognshjul. Indianeren var toppen av kvalitet innen motorsykler etter 1. Verdenskrig. Det var fra Powerplus at Larsen valgte å bruke sylindere (2 par) til sin Spanjola. Rjukan brannvesen anskaffet forøvrig 3 motorsykler med sidevogn av typen til aktiv branntjeneste spekket med brannutstyr. Syklene ble foretrukket av det brannvesenet i Norge med best økonomi, fordi de var hurtige og av det mest pålitelige slaget.

 I tillegg til dobbelt motorvolum er "alt" større på Spanjola. Hjuldiameteren er på hele 85 cm. Brems på sidevognshjulet var høyst uvanlig så tidlig. Selv ikke Indian hadde det.

Larsen og spanjola fargefix 2017 u bakgrunn.png

Spanjola på vei tilbake. Utstilt på International Indian Meeting i Valdres 2010

Spanjola på vei tilbake. Utstilt på International Indian Meeting i Valdres 2010

EGET ARBEIDE NR 1

Christian Larsen eller "Knapp-Larsen" på Rjukan konstruerte og bygget sin egen motorsykkel i årene rundt 1920. Sykkelen med sidevogn ble laget for hele familien Larsen skulle få plass på langtur. Ekteparet hadde i tillegg til tre unger også to hunder som skulle med. Konstruksjonen fikk følgelig dimmensjoner som langt overgikk motorsykler flest. Motoren, en egenkonstruert 2000 kubikk V4 sørget for at kjempen hadde krefter for vekten. I følge registreringspapirene var "merket" Chr. Larsen, Eget arbeide, nr 1. Da vraket dukket opp med ukjent forhistorie ble det omtalt som Monsteret fra Rjukan. Selv kalte Larsen verket sitt for Spanjola. Den unike motorsykkelen ble bygget på Norsk Hydro sitt fabrikkanlegg på Såheim. I 1922 var tursykkelen klar for veien. 

"Monsteret fra Rjukan" Delene sammensatt i 1994


Flemming på prøvetur i 1992

Flemming på prøvetur i 1992

Flemming og André oppdager vraket
Det var lenge siden siste kjøretur da sykkelrestene ble sett av to gutter på tur i Atrå i 1992. Lengst bak på skrothugen til verkstedeier Gjermund Marumsrud lå rester av en pre-historisk gigantisk motorsykkel av ukjent modell og fabrikat. Designet gav asiasjoner til de store amerikanske maskinene fra rundt 1920, men alt her var mye større og kraftigere! Kjempemotoren var en gang i tiden kappet vekk fra rammen med skjærebrenner. I tillegg til motoren var det to rammehalvdeler, et løst sete, og et digert sidevognskarosseri av aluminium der. På området lå en tank - også den i aluminium, som senere viste seg å være oljetanken. Marumsrud fortalte at det hadde vært Larsen på Rjukan sin sykkel. Marumsrud anså delene som skrot men hadde planer for motoren, så den ville han beholde. Det ble til at vi lot det hele ligge. Etter to år og en enighet guttene imellom dro undertegnende tilbake med ambisjon om å sikre delene for fremtiden og fikk da overta det som var igjen av sykkelen. Bakhjulet til sykkelen ble også funnet den dagen. Marumsrud husket godt hans første møte med motorsykkelen og Larsen på landeveien mellom Rjukan og Atrå. Gjermund og broren kom kjørende i bil, mot dem kom Larsen på sin nye kjempemotorsykkel. Med store øyne stoppet guttene opp for å ta ekvipasjen i nærmere øyesyn. Dette medførte stopp også for temperamentsfulle Larsen som med neven i været gav dem en kraftig tordentale - så de kom seg kjapt videre!

Motorfunn 1992

Motoren trekkes frem fra krattet på et bilpanser i 1994

Etterlysningen
Etter hjemkomst og sammensetting av delene ble det tatt bilder. Så ble historien til funnet etterlyst gjennom Telemark Arbeiderblad. Journalist Bjørn Ausjen Johannessen kalte vraket for Monsteret fra Rjukan, og beskrev det som "den største motorsykkelen vi har sett (...) med rammeprofiler som ligner noe på jernbaneskinner (...) Den enorme motorsykkelen skal være lagd av en mann ved navn Larsen i 1920-årene".

Artikkelen fikk en oppfølger i neste nummer med svar fra Larsens yngste datter Lucie Kjemperud. Hjemme på veggen hadde hun et stort bilde av sin far på motorsykkelen. Bildet, tatt i Villaveien på Rjukan var på trykk med artikkelen. Lucie fortalt meg mye om barndommen med Spanjola. Hun har også bidratt med detaljerte opplysninger om manglende deler på sykkelen og de spesielle patentene den var utstyrt med.

Etterlysningen av opprinnelsen til funnet

Svaret: Intervju med Larsens datter

Fra Olav K. Mogen som kjente til historien fikk jeg et hyggelig brev. Han forteller bl.a i brevet at Knapp–Larsen temmelig sikkert laget de fleste delene til sykkelen selv. Motorblokk og gearkasse er nok støpt på sentralverkstedet, hvor Larsen var ansatt. Han var en meget flink mekaniker. I 1921 ble Rjukan Fagskole startet, og Larsen ble også der ansatt som lærer i mekanisk fag. Faren til Olav var i første kullet med elever på fagskolen og han kunne huske at Larsen også der arbeidet med sykkelen. Faren husket også at Larsen var ute og kjørte med sykkelen til hytta si ved Steinbøle i Gausett, med kona og de tre ungene ombord. Olav fortalte i brevet at Larsen var jaktkamerat med Overingeniør Enger. Arne Enger har hatt stor betydning for utviklingen av Hydroanlegget på Rjukan og ble direktør etter krigen. Olavs onkel giftet seg med Larsens datter Asta. Som gutt var Olav på besøk hos Larsen på gården i Vestfold. I følge Olav tok ikke Larsen 5-øre for å skjelle ut sine overordnede på Hydro – når det var berettiget.

 

På besøk hos ekteparet Mogen i 2010. Olav har laget en modell av DS Tinn (1), som sank ved sjøsettingen på Tinnsjøen i 1910

På besøk hos ekteparet Mogen i 2010. Olav har laget en modell av DS Tinn (1), som sank ved sjøsettingen på Tinnsjøen i 1910

Hovedkykta er en modifisert håndlykt fra AGA - System Dalén

De første årene ble sykkelen kun godt lagret mens jeg forsøkte å finne mere opplysninger. På et delemarked i Drammen fant jeg en lykt som var mistenkelig lik den Spanjola hadde hatt, men dette var en lykt med håndtak og føtter. AGA systemet bestående av håndholdt lykt og gasstank ble brukt av jernbanen til kontollering av godsvogner. En slik hadde Larsen tydligvis modifisert. Lykten ble kjøpt, første del kunne strykes fra den kjempelange listen over manglende deler!

I 2001 besøkte jeg biblioteket på Rjukan. Fra arkivet fant de frem et utklipp fra Rjukan Arbeiderblad, en artikkel skrevet av lokalhistoriker Sigmund Fjeldbu om Rjukan Motorcykel Klub. Med artikkelen under tittelen "Motorcykelklubb med fres i" Var det et fotografi fra et motorsykkel arrangement på 1920 tallet. I enden av rekken med sykler så jeg noe kjent, der er den! Utbrøt jeg. Endelig hadde jeg funnet bilde av sykkelen i bruk. På bilde ser man i tillegg til Larsen også sønnen Harald og Lucie den yngste av døtrene hans. Jeg kontaktet Fjeldbu som sendte meg en kopi av fotoet. Dette er i september 2017 det eneste fotografiet funnet med sykkelen i tillegg til portrettbildet av Spanjola og Larsen. Selv om det er vansklig å se detaljene på gruppefotoet kan en se at sidevogna står lengre fremme enn på det andre bildet. Gruppefotoet er derfor tatt etter at sidevogna ble forlenget. Årsaken til at den etter noen år ble forlenget med 15 cm er antagelig at Lucie ble større. Det kan også se ut som at det er kommet til en trommel ved forhjulet. Trommelen kan være til speedometer, forbrems har sykkelen aldri hatt. Begge bildene ses på "Historien" siden.

Jeg fikk tilsendt et notat fra Rjukan bibliotek i 2002 som trolig var et resultat av etterlysningen i 1994. Notatet er fra Steinar A. Miland, oktober 1994. Dessverre var både Gunnar Kløften og Erling Skalstad gått bort da jeg ble kjent med svarene.


Gunnar Kløften "Knappelarsen ble kalt dette fordi han hadde en knapp i celloidsnippen." 

Snipp er korrigert til krage av Larsens datter Lucie.


Erling Skalstad kjente godt til denne sykkelen. Han var læregutt, og måtte være løpegutt. "90 prosent av sykkelen ble laga på Rjukan – Sentralverkstedet som hadde det beste verktøyet i landet på den tida, og kanskje de beste fagarbeiderne. Larsen fikk nesten sparken fordi han dreiv å laga sykkelen. Felgene ble valsa på Rjukan. Bare cylinderne og tenningssystemet kom utenifra. Veivakselen blei også laga.. Veivhuset blei støpt her. Larsen var rasende flink". 

Vi vet nå at forgasseren av amerikansk opprinnelse, og at lysanlegget i hovedsak er svenske AGA. Signalhornet er standard type og trolig innkjøpt. Slike univarsaldeler lager ikke motorsykkelprodusenter selv. Ellers er det nok helt rett at minst 90% av sykkelen ble laget på Rjukan.


Bernhard Brennemoe "Jeg husker godt at han Larsen kjørte med sykkelen. Hadde tre barn som satt i sidevogna". 

Brennemoe som jeg har snakket med har vært med Spanjola på en tur til Atrå med Larsen og sønnen Harald. 

Det kom også et tips til TA om at sykkelen er omtalt i en artikkel som ble skrevet i anledning 50 års jubileet til første avgangskull fra fagskolen på Rjukan i 1973. Motoren skal ha blitt ferdigstilt der i 1921.

Skisse av sykkel med Lucies beskrivelser. Da sykkelen ble funnet var det fremdeles rester av hele rekken med skatteoblater (1926-32) under styret.

Jeg har vært i kontakt med Halvor Mårdalen - Lucies barndomsvenn fra artikkelen som visste hvor sykkelen var blitt av. Mårdalen kjente også til andre saker Larsen hadde laget, pantografen og senterifuge i forbinnelse med kunstgjødselproduksjon på 1930 tallet. Rettighetene til disse oppfinnelsene tilfalt Hydro i følge Mårdalen. Sentrifugen er nevnt i slutten av avisartikkelen om pantografen (Se link). Larsens datter mente senterifugen kunne ha med luftrensing å gjøre, faren hadde problemer med luften på fabrikken. 

Mårdalen fortalte også at Larsen jobbet i sammen med en Kløften om en forbedring av sleidemotoren. Systemet skulle dreie seg om en forbedring av knasteakslingen og ressultatet liknet på det som ble videreutviklingen av sleidemotoren. Det var en formann Johannes Kløften på Rjukan. Johannes var eneste Kløften med kjøretøy i registeret på 1920 tallet. Jeg har ikke kommet i kontakt med noen som kjenner til at Johannes Kløften hadde noe motorprosjekt. En kuriositet er at den franske Mathis personbilen han kjøpte ny i 1928 befinner seg i beste velgående i Tyskland i dag. Den sto på kanten til å bli gravd ned i Oslo på slutten av 1950 tallet.


Det var mange kjøretøyprosjekter på Rjukan i mellomkrigstiden. Flere av disse var høyst spesielle, og det kan godt tenkes at Chr. Larsen var involvert i flere av dem.. Det er kjent at Larsen også laget en båtmotor på Rjukan. Denne var montert i en båt som jaktlaget til Larsen brukte, etter at de først hadde tatt Spanjola opp til jakthytta. En tremodell av denne stod nede i kjelleren til familien Larsen.

Rjukan brannvesen (naboen til sentralverkstedet) under brannsjef Olaf Berg tok i bruk et motorsykkelkorps med lokalt preppede Indian PP sidevognsykler i 1919. Noe av spesialutstyret disse hadde var som Spanjola en alumiumskasse bak på sidevogna. Sylinderne til Spanjola er nettopp to sett til Indian PP 1919 modell, kan det være en sammenheng? Brannvesenet bestilte forøverig FWD lastebilchassis i 1920, og bygget det opp til brannbil lokalt.

Rjukan brannvesen (naboen til sentralverkstedet) under brannsjef Olaf Berg tok i bruk et motorsykkelkorps med lokalt preppede Indian PP sidevognsykler i 1919. Noe av spesialutstyret disse hadde var som Spanjola en alumiumskasse bak på sidevogna. Sylinderne til Spanjola er nettopp to sett til Indian PP 1919 modell, kan det være en sammenheng? Brannvesenet bestilte forøverig FWD lastebilchassis i 1920, og bygget det opp til brannbil lokalt.

På begynnelsen av 30-tallet ble det også eksperimentert med hydrogendrift av kjøretøy i regi av Norsk Hydro på Rjukan. En Ford AA ble benyttet til prosjektet.

På begynnelsen av 30-tallet ble det også eksperimentert med hydrogendrift av kjøretøy i regi av Norsk Hydro på Rjukan. En Ford AA ble benyttet til prosjektet.

Har du opplysninger om motorsykkelen eller andre Rjukan kjøretøy fra denne perioden, kontakt meg gjerne!

andre@spanjola.no