Christian Larsen ble født i 1869 på Markenrud i Hof i Vestfold. Som 14 åring begynte han som lærling hos vognfabrikant Grønneberg i Drammen. Interessen for mekanikk førte til at han i 1888 reiste videre til Oslo (Kristiania) - og begynte som lærling ved Kristiania Mek. Verksted. Der var han ansatt i flere år som montør for verkstedet i Norge, Sverige og Danmark. Senere kom han til Nylands Mek. Verksted, hvor han bl.a deltok i byggingen av de 4 første damplokomotivene som "med heldigt udfald" ble bygget her i landet - i følge Teknisk Ukeblad i 1894 (det var bygget ett lokomotiv i Norge 30 år tidligere). Disse fire var to hurtigtogs- og to godstogslokomotiver for Østfoldbanen (da Smaalensbanen). Ved Nylands Mek. Fikk han stipend til å reise til verdensutstillingen i Paris, med videre opphold i Tyskland ved to av tidens største industrianlegg, Krupp-verkene i Essen og Kunicker-verkene i Sachsen. Ved folketellingen i 1900 bodde Larsen i Oslo og var da verkstedsformann. På denne tiden flyttet han tilbake til Vestfold hvor han arbeidet ved Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg. I denne perioden var han også maskinist på en båt med havn i Durban i Sør-Afrika. På begynnelsen av 1900-tallet var det stor norsk hvalfangst aktivitet i dette området.

I 1913 ble Larsen ansatt på Rjukan Salpeterfabrikker (Norsk Hydro) ved produksjonsanlegget på Såheim. Først var han skiftreparatør på saltpeterfabrikken. Larsen hadde astma og tålte ikke gjennomtrekken på "Saltpetern" gikk derfor over til å bli formann på støperiet. Chr. Larsen ble viden kjent for å ha ”greie på alt mulig” og han har hatt en finger med i mye forskjellig som har vært laget på anlegget. Verkstedene ble i tillegg til å serve produksjonene også brukt til saker av mere samfunnsnyttig karakter. Med støtte fra Norsk Hydro startet Rjukan fagskole i 1921. Skolen lå på området og var et tiltak for å gi rjukanungdommen opplæring i praktiske yrker. Formann Larsen ble utnevnt til lærer på mekanisk avdeling. Fra 1925 var Larsen verksmester ved anlegget (jernbaneverkstedet), den tittelen hadde han til han gikk av med pensjon i 1934.

På Rjukan var det tidlig et stort motorsykkel miljø. I årene omkring 1920 var store amerikanere med V-twin motor nesten enerådende. Larsen var en av stifterne av Rjukan Motorcykelklub RMCK i 1919, den første motorsykkelklubben i Norge utenfor Kristiania. Samme år tok Larsen førerkort for motorsykkel med sidevogn. Larsen som da var 50 år hadde ingen motorsykkel på dette tidspunkt, men var i gang med å bygge seg en. 

Knapp-Larsen bygger Spanjola
Ekteparet Larsen hadde tre barn og to hunder. Chr. Larsen ønsket en sykkel som kunne frakte hele familien til hytta på fjellet, og til hjemtraktene i Vestfold. Larsen konstruerte en kjempestor sidevognssykkel med plass for alle. Resultatet kalte han Spanjola. Sykkelen fikk han på skilter den 28. juni 1922. I registeret ble sykkelen oppført som Eier: Chr. Larsen, Fabrikat: Eget arbeide, Chassis nr:1. Det går frem av papirene at sykkelen ble innlemmet i avd. Automobilkorpset, datidens sivile mobiliseringsstyrke for hæren. Spanjola ble registrert med skiltnummer H-942.

Christian Larsen med Spanjola ca 1922, bildet er tatt før sidevognen ble forlenget.

Barna i familien var på denne tiden i alderen tre til åtte år. Sønnen Harald (5) fikk plass på et sete bak faren, mens eldstedatter Asta (8) satt på en skinnpute bakerst som også var lokket til verktøykassa. Kona Selma hadde setet i sidevogna, og foran henne på en krakk satt yngstejenta Lucie (3). Helt foran i sidevogns-kabinen var hundenes plass. For at de to skulle få frisk luft laget Larsen en luke i framveggen. Det ble etterhvert trangt om plassen i balja så kabinen ble forlenget med 20 cm. Under krakken i sidevogna var det en luke i gulvet ned til et lasterom for kjørefrakker og utstyr. Sidevogna var også utstyrt med et bagasjebrett bak. Til bagasjebrettet hadde Larsen laget en egen bærkasse. Denne var i aluminium og lakkert i samme olivengrønne farge som sykkelen. Bærkassa hadde lærremmer som en ryggsekk og var ofte med på utfartene. Ryggsekk var alternativ utrustning på bagasjebrettet.

Spanjola var nesten 3 meter lang, markant større og lengre enn motorsykler flest. Den lange hjulbasen og høye vekten (i tillegg til vibrasjonene fra motor og ujevne veier) ga spesielle utfordringer å ta hensyn til. Larsen tenke ut mange løsninger for å få konstruksjonen til å holde. Mye ekstra arbeid er gjort for å få den så lett som mulig, deriblant er mange av delene laget i aluminium. 

Motoren som skulle trekke det hele var i prinsippet to V-twin motorer satt på tvers med sylindrene pekende ut til sidene. Sylindre, tenningssystem og forgasser var modifiserte komponenter fra amerikanske produsenter - resten ble i sin helhet konstruert og bygget av Larsen. For å få to V-twin tenningssystemer til å fungere på en firer, måtte et intrekat samkjøringssystem lages. Motoren er også en del av rammekonstruksjonen til sykkelen og har integrert girkasse - en avansert løsning for sin tid. Motor- og girhus er støpt i aluminium mens motordelene er maskinert på sentralverkstedet til Hydro. Larsen hadde inngående kunnskap i begge leiere.

Chr Larsen solgte sykkelen da han som pensjonist flyttet fra Rjukan tilbake til hjemtraktene i Vestfold i 1934. Bærkassa var ikke med på salget. Ny eier av Spanjola ble Tinn Billags Olav Sperrestykje (som senere byttet etternavn til Tinnbø). Han bodde på den tiden i Mårdalen (Gauseth), hvor sykkelen hadde vært forbi mange ganger tidligere på vei til Larsens hytte. Lite er kjent om hans tid med Spanjola, men sykkelen ble avregistrert 31. 12. 1936 (på den tiden gjaldt årsavgiften fra 1. januar). Sykkelen kom i deler til Gjermund Marumsruds verksted noen år senere.

PÅ utflukt med motorsykkelklubben. Spanjola lengst til venstre i bildet. Bak Larsen sitter sønnen Harald og foran i sidevogna yngstedatter Lucie.

 RMCK medlemmer i sangerkjelleren. Bilde med navnhenvisninger fra "Rjukan bind II"

RMCK medlemmer i sangerkjelleren. Bilde med navnhenvisninger fra "Rjukan bind II"

Har du informasjon eller bilder av Christian Larsen og det tidlige motorsykkelmiljøet på Rjukan send en mail til post@spanjola.no, eller ring André Johannesen på: 91 71 41 32.