Utstilt på International Indian Meeting i Valdres 2010

Utstilt på International Indian Meeting i Valdres 2010

EGET ARBEIDE NR 1

Christian Larsen eller "Knapp-Larsen" på Rjukan sin motorsykkel var av en spesiell og nyskapende konstruksjon. Sykkelen med sidevogn var laget med plass nok til hele familien Larsen. Ekteparet hadde i tillegg til tre barn også to hunder som skulle med på langtur. Kjøretøyet fikk av den grunn dimmensjoner som langt overgikk motorsykler flest. En spesialkonstruert V4 motor på 2000 ccm sørget for at kjempen hadde godt med krefter. Utstrakt bruk av aluminium - også i bæringen, holdt vekten nede. I følge papirene var "merket" Chr. Larsen, Eget arbeide, nr 1. Da det mosegrodde vraket dukket opp ble det omtalt som Monsteret fra Rjukan. Selv kalte Larsen verket sitt for Spanjola. Den unike motorsykkelen ble bygget på anlegget til Norsk Hydro på Rjukan.

Fra 1922 og mange år fremover var Spanjola på farten i Tinn og på langturer på Østlandet. 

"Monsteret fra Rjukan" Delene sammensatt i 1994


restaurering AV SPANJOLA

Bjørn G, Kjell, og Spanjola som etterhvert har fått sin opprinnelige form og er blitt omtrent 3 meter lang.

Delene som var utgangspunktet for prosjektet er nå restaurert og bygget opp på nytt. Flere deler og utstyr til sykkelen er sporet opp etter 75 år på forskjellige avveier. Det har blant annet blitt tur til Sverige for å hente den originale bensintanken. Den skiller seg ut på grunn av sin størrelse, og er hamret ut i kobber. Erstatninger for manglende lykter, horn og magneter er anskaffet. Deler til de av Larsens konstruksjoner som fortsatt har mangler er under rekonstruksjon. Så blir det lakkering i den gamle olivengrønne fargen. Målet er å få Spanjola kjørbar og registrert igjen.

Aluminiumkarosseriet på sidevogna har klart seg utrolig bra over 95 år, mange av dem stående utendørs. Treverket innvendig er laget nytt og klargjort for montering.

Dårligere sto det til med understellet til sidevogna hvor det meste var borte. Kun en bakfjær, det bakre festet til karosseriet mellom bakfjærene (skjult bak hjulet) og bremsen på sidevognshjulet er funnet, ellers rekonstruert ut fra bilde, mål og tilsvarende konstruksjoner fra tiden.

Indian Powerplus 1000ccm 1919 modell vs Spanjolas sidevognshjul. Indianeren var toppen av kvalitet innen motorsykler etter 1. Verdenskrig. Det var fra Powerplus at Larsen valgte å bruke sylindere (2 par) til sin Spanjola. Rjukan brannvesen anskaffet forøvrig 3 motorsykler med sidevogn av typen til aktiv branntjeneste spekket med brannutstyr. Syklene ble foretrukket av det brannvesenet i Norge med best økonomi, fordi de var raske og av det mest pålitelige slaget.

I tillegg til dobbelt motorvolum er "alt" større på Spanjola. Hjuldiameteren er på hele 85 cm. Brems på sidevognshjulet var høyst uvanlig så tidlig. Selv ikke Indian hadde det.


 Flemming på prøvetur i 1992

Flemming på prøvetur i 1992

Flemming og André oppdager vraket
Det var lenge siden siste kjøretur da sykkelrestene ble sett av to gutter på tur i Atrå i 1992. Lengst bak på skrothugen til verkstedeier Gjermund Marumsrud lå rester av en eldgammel gigantisk motorsykkel av ukjent modell og fabrikat. Til sammen var det tre hoveddeler til motorsykkelen der. Forstilling med forparten av rammen, en kjempemotor (som også var senter i rammekonstruksjonen) og den bakre rammeparten - disse delene var kappet fra hverandre med skjærebrenner. Førersetet og et passende digert sidevognkarosseri av aluminium lå også der. Ved sammensetting liknet formelen de store firesylindrede amerikanske motorsyklene fra rundt 1920, men alt her var mye større og kraftigere! Rett i nærheten lå også en tank av aluminium som ble antatt at kunne være en del av sykkelen. Den kunne se ut som en mer moderne bensintank, men har senere vist seg å være oljetanken til sykkelen (står ytterst til høyre på fotografiet over). Marumsrud fortalte at det vi hadde funnet var Larsens motorsykkel som ble bygget på sentralverkstedet til Hydro på Rjukan i 1920.

Marumsrud hadde planer for motoren så det hele ble liggende, men ikke glemt. Etter to år var undertegnede tilbake med ønske om å sikre delene for fremtiden og fikk da overta det som var igjen. Bakhjulet til sykkelen ble også funnet den dagen. Marumsrud husket godt hans første møte med motorsykkelen og eieren (Chr. Larsen) på landeveien mellom Rjukan og Atrå. Gjermund og broren kjørte bil og i mot dem kom Larsen. Med store øyne stoppet guttene opp for å ta kjempesykkelen i nærmere øyesyn. Dette medførte full stopp for temperamentsfulle Larsen som gav dem en kraftsalve som sent ble glemt - brødrene kom seg kjapt videre!

Motorfunn 1992

Motoren trekkes frem fra krattet på et bilpanser i 1994

Etterlysningen
Etter hjemkomst og sammensetting av delene ble det tatt bilder. Så ble historien til funnet etterlyst gjennom Telemark Arbeiderblad. Journalist Bjørn Ausjen Johannessen kalte vraket for Monsteret fra Rjukan, og beskrev det som "den største motorsykkelen vi har sett (...) med rammeprofiler som ligner noe på jernbaneskinner (...) Den enorme motorsykkelen skal være lagd av en mann ved navn Larsen i 1920-årene".

Artikkelen fikk en oppfølger i neste nummer med svar fra Larsens yngste datter Lucie Kjemperud. Hjemme på veggen hadde hun et stort bilde av sin far på motorsykkelen. Bildet av sykkelen med Rjukan i bakgrunnen var på trykk med artikkelen. Lucie hadde mange historier fra barndommen med Spanjola. Hun har også bidratt med detaljerte opplysninger om manglende deler på sykkelen og det mangfoldige utstyret den var utrustet med. Deler av dette er sporet opp i etterkant.

Etterlysningen av historien til funnet

Svaret: Intervju med Larsens datter

Fra Olav K. Mogen som kjente til historien fikk jeg et hyggelig brev. Han forteller bl.a i brevet at Knapp–Larsen temmelig sikkert laget de fleste delene til sykkelen selv. Motorblokk og gearkasse er nok støpt på sentralverkstedet, hvor Larsen var ansatt. Han var en meget flink mekaniker. I 1921 ble Rjukan Fagskole startet, og Larsen ble også der ansatt som lærer i mekanisk fag. Faren til Olav var i første kullet med elever på fagskolen og han kunne huske at Larsen også der arbeidet med sykkelen. Faren husket også at Larsen var ute og kjørte med sykkelen til hytta si ved Steinbøle i Gausett, med kona og de tre ungene ombord. Olav fortalte i brevet at Larsen var jaktkamerat med Overingeniør Enger. Arne Enger har hatt stor betydning for utviklingen av Hydroanlegget på Rjukan og ble direktør etter krigen. Olavs onkel giftet seg med Larsens datter Asta. Som gutt var Olav på besøk hos Larsen på gården i Vestfold. I følge Olav tok ikke Larsen 5-øre for å skjelle ut sine overordnede på Hydro – når det var berettiget.

 

 På besøk hos ekteparet Mogen i 2010. I bakgrunnen Olavs modell av DS Tinn (1), som sank ved sjøsettingen på Tinnsjøen i 1910

På besøk hos ekteparet Mogen i 2010. I bakgrunnen Olavs modell av DS Tinn (1), som sank ved sjøsettingen på Tinnsjøen i 1910

Hovedkykta er en modifisert håndlykt fra AGA - System Dalén

De første årene ble sykkelen kun godt lagret mens jeg forsøkte å finne mere opplysninger. På et delemarked i Drammen kom jeg over en lykt som var mistenkelig lik den Spanjola hadde hatt, men denne lykten var med håndtak og føtter. Et AGA system bestående av håndholdt lykt og gasstank brukt av jernbanen for inspeksjon av godsvogner. En slik hadde Larsen tydligvis modifisert. Lykten ble kjøpt og første del kunne strykes fra den kjempelange listen over mangler!

I 2001 besøkte jeg biblioteket på Rjukan. Fra arkivet fant de frem et utklipp fra Rjukan Arbeiderblad, en artikkel skrevet av lokalhistoriker Sigmund Fjeldbu om Rjukan Motorcykel Klub. Med artikkelen under tittelen "Motorcykelklubb med fres i" Var det et fotografi fra et motorsykkeltreff på 1920 tallet. I enden av rekken med sykler så jeg noe kjent, der er den! Utbrøt jeg. Endelig hadde jeg funnet bilde av sykkelen i bruk. På bilde ser man i tillegg til Larsen også sønnen Harald og Lucie den yngste av døtrene hans. Jeg kontaktet Fjeldbu som sendte meg en kopi av fotoet. Dette er i september 2017 det eneste fotografiet funnet med sykkelen i tillegg til portrettbildet av Spanjola og Larsen. Selv om det er vansklig å se detaljene på gruppefotoet kan en se at sidevogna står lengre fremme enn på det andre bildet. Gruppefotoet er derfor tatt etter at sidevogna ble forlenget. Årsaken til at den etter noen år ble forlenget med 15 cm er antagelig at Lucie ble større. Det kan også se ut som at det er kommet til en trommel ved forhjulet. Trommelen kan være til speedometer, forbrems har sykkelen aldri hatt. Begge bildene ses på "Historien" siden.

Jeg fikk tilsendt et notat fra Rjukan bibliotek i 2002 som trolig var et resultat av etterlysningen i 1994. Notatet er fra Steinar A. Miland, oktober 1994. Dessverre var både Gunnar Kløften og Erling Skalstad gått bort da jeg ble kjent med svarene.


Gunnar Kløften "Knappelarsen ble kalt dette fordi han hadde en knapp i celloidsnippen." 

Snipp er korrigert til krage av Larsens datter Lucie.


Erling Skalstad kjente godt til denne sykkelen. Han var læregutt, og måtte være løpegutt. "90 prosent av sykkelen ble laga på Rjukan – Sentralverkstedet som hadde det beste verktøyet i landet på den tida, og kanskje de beste fagarbeiderne. Larsen fikk nesten sparken fordi han dreiv å laga sykkelen. Felgene ble valsa på Rjukan. Bare cylinderne og tenningssystemet kom utenifra. Veivakselen blei også laga.. Veivhuset blei støpt her. Larsen var rasende flink". 

Vi vet nå at forgasseren er av amerikansk opprinnelse, og at lysanlegget i hovedsak er svenske AGA. Signalhornet med tre toner er også innkjøpt. Dette er univarsaldeler som produsenter av motorsykler normalt handler inn. Forgasseren var av merket Schebler som "alle" amerikanske produsenter benyttet på den tiden. Tenningssystemet er delvis laget av Larsen da hans motor ikke var tilpasset standardene. Ellers er det nok helt rett at minst 90% av sykkelen ble laget på Rjukan.


Bernhard Brennemoe "Jeg husker godt at han Larsen kjørte med sykkelen. Hadde tre barn som satt i sidevogna". 

Brennemoe som jeg har snakket med har vært med Spanjola på en tur til Atrå med Larsen og sønnen Harald. 

Det kom også et tips til TA om at sykkelen er omtalt i en artikkel som ble skrevet i anledning 50 års jubileet til første avgangskull fra fagskolen på Rjukan i 1973. Motoren skal ha blitt ferdigstilt der i 1921.

Skisse av sykkel med Lucies beskrivelser. Da sykkelen ble funnet var det fremdeles rester av hele rekken med skatteoblater (1926-32) under styret.

Jeg har vært i kontakt med Halvor Mårdalen - Lucies barndomsvenn fra artikkelen som visste hvor sykkelen var blitt av. Mårdalen kjente også til andre saker Larsen hadde laget, pantografen og senterifuge i forbinnelse med produksjonen av kunstgjødsel på 1930 tallet. Rettighetene til disse oppfinnelsene tilfalt Hydro i følge Mårdalen. Sentrifugen er nevnt i slutten av avisartikkelen om pantografen (Se link). Larsens datter mente senterifugen kunne ha med luftrensing å gjøre, faren hadde problemer med luften på fabrikken. 

Mårdalen fortalte også at Larsen jobbet i sammen med en Kløften om en forbedring av sleidemotoren. Systemet skulle dreie seg om en forbedring av knasteakslingen og ressultatet liknet på det som ble videreutviklingen av sleidemotoren. Det var en formann Johannes Kløften på Rjukan. Johannes var eneste Kløften med kjøretøy i registeret på 1920 tallet. Jeg har ikke kommet i kontakt med noen som kjenner til at Johannes Kløften hadde noe motorprosjekt. En kuriositet er at den franske Mathis personbilen han kjøpte ny i 1928 befinner seg i beste velgående i Tyskland i dag. Den sto på kanten til å bli gravd ned i Oslo på slutten av 1950 tallet.


Det var mange kjøretøyprosjekter på Rjukan i mellomkrigstiden. Flere av disse var høyst spesielle, og det kan godt tenkes at Chr. Larsen var involvert i flere av dem.. Det er kjent at Larsen også laget en båtmotor på Rjukan. Denne var montert i en båt som jaktlaget til Larsen brukte, etter at de først hadde tatt Spanjola opp til jakthytta. En modell av motoren stod nede i kjelleren hjemme husket datteren Lucie. Andre kjøretøy var brannvesenets motorsykler og brannbil som fikk tilpasset brannutrustning lokalt på Rjukan. Da var ganske sikkert Sentralverkstedet hvor Larsen var ansatt som formann involvert. Rjukan brannvesen var ekstremt godt utrustet og holdt høyeste standard i Norge omkring 1920. Ti år senere da Larsen var verksmester på Rjukanbanen utviklet han nye pantografer for banens elektriske lokomotiv (se egen sak). Et annet spennende og ikke helt ufarlige eksperiment fra den tiden var Hydros utprøving av lastebil med hydrogendrift.

 Rjukan brannvesen (naboen til sentralverkstedet) under brannsjef Olaf Berg tok i bruk et motorsykkelkorps med lokalt preppede Indian PP sidevognsykler i 1919. Noe av spesialutstyret disse hadde var som Spanjola en alumiumskasse bak på sidevogna. Sylinderne til Spanjola er nettopp to sett til Indian PP 1919 modell, kan det være en sammenheng? Brannvesenet bestilte forøverig FWD lastebilchassis i 1920, og bygget det opp til brannbil lokalt.

Rjukan brannvesen (naboen til sentralverkstedet) under brannsjef Olaf Berg tok i bruk et motorsykkelkorps med lokalt preppede Indian PP sidevognsykler i 1919. Noe av spesialutstyret disse hadde var som Spanjola en alumiumskasse bak på sidevogna. Sylinderne til Spanjola er nettopp to sett til Indian PP 1919 modell, kan det være en sammenheng? Brannvesenet bestilte forøverig FWD lastebilchassis i 1920, og bygget det opp til brannbil lokalt.

 På begynnelsen av 30-tallet ble det også eksperimentert med hydrogendrift av kjøretøy i regi av Norsk Hydro på Rjukan. En Ford AA ble benyttet til prosjektet.

På begynnelsen av 30-tallet ble det også eksperimentert med hydrogendrift av kjøretøy i regi av Norsk Hydro på Rjukan. En Ford AA ble benyttet til prosjektet.