Larsens pantograf

Rjukan Arbeiderblad 24. februar 1933

Larsens pantograf i bruk på rjukanbanen

Pantografen er anordningen på taket av elektriske tog som overfører strømmen fra kjøreledningen. Ledningen er uissolert og i konstant kontakt med pantografen. Et stort problem på Rjukanbanen var at gnistring og sårbrenning førte til stor slitasje på kjøreledning og slepestykket på pantografen, og glødende spon falt ned på taket av lokomotivene. Utskifting av kjøreledningen på strekningen kostet 60-70.000 kr rundt 1930. I tillegg til sine egene pantografer hadde banen utprøvd NSB sine for å få bukt med problemet. Larsen som var verksmester på verkstedet til Rjukanbanen, tok utfordringen og konstruerte sine egne. Dette var i utgangspunket i egen regi, men det endte opp med at han fikk belønning av Hydro for jobben. De nye pantografene var en stor suksess og ble satt på alle Rjukanbanens lokomotiver. De var så effektive at også all støy som tidligere pantografer hadde tilført radiosendingene forsvant.

RjB 1 med Larsens pantografer er i dag restaurert og i Norsk Jernbanemusems samling på Hamar — RjB 1 med Larsens pantografer er i dag restaurert og i Norsk Jernbanemusems samling på Hamar

Spanjola

Monsteret fra Rjukan, Spanjola, Eget arbeide nr 1, dette prosjektet har fått flere tilnavn opp gjennom tidene. Christian Larsen født 1869 i Vestfold kom til Rjukan i 1912. Han hadde jobbet med mekanikk siden 14-års alderen og bl.a. bygget damplokomotiver i Kristiania/ Oslo (de første som med heldig utfald er bygget her i landet ifølge Teknisk Ukeblad i 1894). I 1889 hadde han fått stipend til å reise til verdensutstillingen i Paris, med påfølgende læreperiode ved to av verdens største industrianlegg i Tyskland. Det var en kunskapsrik mann som ble ansatt som formann ved norges største industrianlegg på Rjukan. Han ble kjent for å ha ”greie på alt mulig” innen mekanikk og metallurgi. Omkring 1918 må han ha startet utviklingen av sitt eget kjøretøy.

”Eget arbeide nr 1” Larsen ville bygge et kjøretøy som bl.a. kunne frakte familien til hytta på fjellet og hjem til familien i Vestfold. Han og kona hadde tre barn og to hunder som skulle med! Resultatet ble motorsykkelen Larsen gav det eksotiske navnet ”Spanjola”. Noen motorsykkel var den kanskje aldri i lovens rette forstand, kjøretøyet var en slags krysning imellom motorsykkel og ”lokomotiv”. Skatteoblater den fremdeles har tyder på at den ble klassifisert som bil. Spanjola er i registreringsdokumentene betegnet som Chr. Larsen ”Eget arbeide nr 1”. I 1922 fikk den registreringsummer H-942, og ble samtidig innført i avd. Automobilkorpset, datidens mobiliseringsstyrke for hæren. Larsens kjøretøy var smalere og lettere enn en bil, med høy bakkeklaring og stor lastekapasitet = spesialtilpasset for familiens turer på norske/ dårlige landeveier. På sykkelens 3 seter satt Larsen, sønn og eldstedatter, i sidevogna satt kona, yngstedatter og 2 hunder. Det hele ble drevet av en motor på 2000 ccm. Motorens sylindre, tennigsytem og forgasser er kraftig modifiserte deler fra Indian og Harley-Davidson - resten er i sin helhet bygget av Larsen. Motoren er også en del av rammekonstruksjonen til sykkelen og har integrert girkasse - en avansert løsning for sin tid. Da Spanjola var mye større enn andre motorsykler (nesten 3 meter lang) måtte Larsen tenke ut mange utradisjonelle løsninger for å få konstruksjonen til å holde. Mye er gjort for å få den så lett som mulig. Sidevogna var utstyrt med lufteluke for hundene og hadde en bærkasse bak som familien fylte opp når de var på tur. Spanjola er 100% konstruert av Larsen og over 90%av den er laget på Rjukan. Larsen solgte sykkelen (fremdeles på skilter) da familien flyttet fra Rjukan i 1934.